FOREDRAG FOR LEDERE OG ANSATTE

Det som gjorde deg god, gjør deg ikke nødvendigvis bedre

Et foredrag om selvledelse – fra innøvde mønstre til større handlingsrom

Med tid og erfaring utvikler vi handlingsmønstre som hjelper oss å mestre krevende situasjoner og skape resultater. Nettopp fordi de har virket, gjentar vi dem. Etter hvert kan mønstrene bli så innøvde at de begrenser både vårt eget og andres handlingsrom og gjør det vanskeligere å handle i tråd med det vi vet er klokt og viktig.

Det er i dette gapet mellom innsikt og handling at selvledelsen settes på prøve. Foredraget retter oppmerksomheten mot de ofte usynlige handlingsmønstrene som kan skape dette gapet.

Strategiene som virket

Vi leder alle noe – et liv, en familie, en avdeling eller et prosjekt. Når vi har kommet et stykke, skyldes det ofte at vi har møtt utfordringer på bestemte måter. Underveis utvikler vi strategier for å passe inn og passe på. Etter hvert blir disse strategiene en del av lederidentiteten vår.

Utfordringen oppstår når strategiene som en gang hjalp oss, kommer i veien for det vi nå ønsker å oppnå.

Den som alltid tar ansvar, kan ende med å ta over. Den som følger opp alt selv, kan bli en flaskehals. Den som er god til å skape oppslutning, kan utsette beslutninger som vil skuffe noen. For den enkelte koster det energi og overskudd – og det som egentlig betyr noe, blir liggende.

Neste utviklingssteg handler derfor ikke om enda flere verktøy, men om å oppdage og endre mønstrene som holder oss tilbake. Slik kan vi bevege oss fra en fastlåst til en mer fleksibel lederidentitet.

Når styrker blir en begrensning

Fristen er i morgen. En kollega leverer ikke det dere har avtalt. En annen er misfornøyd. Noen venter på svar fra deg, og du vet at du burde ta en samtale du allerede har utsatt.

Noen tar over oppgaver som ikke blir gjort. Andre kontrollerer én gang til. Noen sier ja til enda et møte de ikke har tid til. Andre utsetter samtalen som kan skape motstand, eller trekker seg tilbake og håper at det løser seg.

Bak disse handlingene ligger styrker som har gjort oss dyktige og pålitelige: handlekraft, grundighet, ansvarlighet og forståelse for andre. Utfordringen oppstår når styrkene brukes på samme måte uansett hva situasjonen krever.

Det som gjorde deg god, gjør deg ikke nødvendigvis bedre.

Tre avgjørende spørsmål

Handlingsmønstrene våre har en funksjon. De er automatiserte svar som forsøker å ivareta våre grunnleggende psykologiske behov. Elke bruker begrepet indre beredskap som registrerer når behovene oppleves å stå på spill – for eksempel når vi vet at vi burde si nei til enda en oppgave, men hører oss selv si ja.

I foredraget blir deltakerne kjent med tre grunnleggende spørsmål som kan aktivere denne beredskapen. Spørsmålene stilles sjelden bevisst, men svarene vi aner, påvirker hvordan vi reagerer – særlig under press.

Selvledelse smitter

Selvledelse er ikke bare et individuelt prosjekt. Måten du leder deg selv på, smitter over på menneskene rundt deg – og påvirker hvordan de leder seg selv.

Våre automatiske reaksjoner blir raskt en del av hvordan vi arbeider sammen. Tar én over, lærer de andre å vente. Kontrollerer noen alt, blir de andre mer passive og eierskapet svekkes. Unngår vi uenighet, blir viktige saker liggende og misnøyen vokser. Hver enkeltes selvledelse former kvaliteten på arbeidsmiljøet.

Sterk selvledelse

STERK-modellen består av fem elementer som til sammen igangsetter og opprettholder motivasjonen til å lede oss dit vi ønsker å være: Selvverd, vår grunnleggende verdi som menneske. Tillit, troen på at vi kan mestre det vi står overfor. Energi, kreftene vi har til rådighet – mentalt, sosialt og fysisk. Retning, mot og innsikt til å stake ut en kurs som er riktig for oss. Og Konsentrasjon, evnen til å prioritere og fokusere.

Dette tar deltakerne med seg

• Gjenkjenne eget reaksjonsmønster under press

• Bruke STERK-modellen til å skape større handlingsrom

• Velge én konkret handling de vil prøve neste arbeidsdag

Foredraget kombinerer psykologisk innsikt med gjenkjennelige eksempler og korte, individuelle refleksjoner. Deltakerne får et tydeligere bilde av egne mønstre og hva de forsøker å ivareta, samt konkrete verktøy de kan bruke i møte med seg selv og andre.