Ukas 3 Minutter

«This too shall pass» er mantraet for å minne seg selv på at alt i livet er forgjengelig. Både det vonde og det vakre er i konstant flyt.

Men livets flyktighet skaper et dilemma.

På den ene siden har vi bare en rekke øyeblikk, her og nå. På den andre siden har vi milepæler, drømmer og mål som per definisjon ligger på utsiden av her og nå.

Motivasjonen er drivkraften som får oss til å feste blikket på fremtiden. Den gjør at vi skaper utvikling, bygger romskip og sparer til hus og hage.

Det er bare ett problem: Når vi endelig kommer frem, har fremtiden flyttet seg i takt med våre anstrengelser. Vi befinner oss i den eksakt samme situasjonen. Her er vi nå, men der vi ønsker å være er rett på utsiden.

Kanskje det må være slik? Kanskje det ligger i vår natur å streve...

«Elke, husk å ta være på de nære tingene», sa en leder med flere tiårs erfaring på telefonen til meg denne uken. Vi snakket om effekten av pandemien og hvordan krisen hadde endret manges fokus.

De nære tingene. Vi vet instinktivt hva det er. Spille Uno med barna. Være fordypet i en god bok. Pusse båten. Lytte til musikk. Gå en tur. Plante tulipaner.

Finnes det da også «fjerne ting»? Rekke de tre barnas fotballtreninger på samme kveld? Sveipe gjennom nettavisene? Stresse gjennom en treningsøkt? Legge båten og hagen på Mitt Anbud?

Jeg tror det er en grunn for at de nære tingene heter de nære tingene. Vi må slippe dem helt inn til oss for at magien deres virker. Det er slett ikke enkelt. I det vi slipper dem inn, slipper vi nemlig også kontrollen. Vi gjør oss sårbare for skuffelse. Hva hvis magien ikke...

I det siste har jeg tenkt på julen og hvordan det kommer til å bli for de rundt meg. Mange får ikke sett familien sin. Flere jeg kjenner strever med helsa. Andre har mistet noen.

Julen vekker minner og følelser som ellers ikke får så mye plass i hverdagen. Det er kanskje derfor vi også synes at julen kan være tøff. Hverdagsfilteret tas bort.

Men hvem står bak tanken om at når vi tar bort dette filteret blir alt bare lykke og harmoni? Reklamebransjen? Nissen på Coca-Cola-sleden?

Jeg tror at det er ideen om at det ikke er rom for det såre som gjør julen tøff. Vi føler at vi må leve opp til forventninger om hvordan det skal være.

La oss derfor bytte ut forventninger med raushet og en god dose humor! Raushet overfor oss selv, fordi vi tross alt prøver så godt vi kan. Humor fordi noen ganger er vi mennesker rett og slett litt...

Jeg satt på Widerøe flygning WF487 fra Trondheim til Sandefjord i går kveld. Det samme gjorde flere andre. Med munnbind på lignet vi et team med kirurger som skulle ut på oppdrag. Siden vi alle så annerledes ut, oppførte vi oss veldig annerledes også.

Borte var de små, fleipende kommentarene om trange seter, laptopen som må brettes ut på fanget til naboen, mimringen om den mislykkete håndballkarrieren i det kofferten til Fru Hansen må fiskes ut av bagasjehyllen etter landing. Med munnbindet kom alvoret.

Det fikk meg til å tenke på hvor viktig det er å ikke la respekten for en utfordrende situasjon ta fra oss hverdagsgleden.

Jeg tenkte på 80/20-prinsippet. Et prinsipp som sier at forholdet mellom innsats og resultat er svært skjevfordelt: Rundt 20 prosent av det vi gjør står for 80 prosent av det vi oppnår.

De små...

Med skrekk og gru tenker jeg tilbake til yogalærer-utdannelsen jeg tok for 20 år siden. I fire uker bodde jeg på et kloster-liknende sted. Det verste var ikke abstinensene på kaffe og sjokolade (etter en uke mottok jeg nemlig instant espressopulver i posten fra min mor). Nei, det verste var meditasjonene!

Å skulle skru av tankene og konsentrere meg kun på pusten, og samtidig være våken, viste seg å være umulig for meg.

Siden den gangen har jeg trøstet meg med at hvis jeg bare tillater det, sørger hjernen for sin egen down-time. Man kommer også i meditative tilstander ved å klappe katten, gå en tur eller holde på med en hobby.

Men det finnes et magisk øyeblikk til som er som et hverdags-spa for hjernen:

Det er det øyeblikket som oppstår rett etter at du har gjennomført noe intenst eller krevende.

Det øyeblikket...