Ukas 3 Minutter

Jeg liker den enkle definisjon av ledelse: å hjelpe andre å lykkes.

Å lykkes med hva? Som oftest måloppnåelse. Faglig, personlig og helst i samsvar med det den enkelte og organisasjonen ønsker. Kombinerer vi dette med trygghet, eierskap og begeistring, har vi fått til god ledelse. Eller?

Selv om instruksen høres logisk og håndterbar ut, er det lettere sagt enn gjort. For både ledelse av andre og ledelse av oss selv er lite glamorøst. I bunn og grunn er det en beinhard kamp mot tyngdekraften.

Når vi setter mål og handlingsplaner, får vi god drahjelp av hjernens signalstoff Dopamin. Målene er nye og spennende og vi er klare for utfordringen. Men når hverdagen kommer, har begeistringen lagt seg. Hjernens forkjærlighet for det nye og spennende står nå i veien for at vi følger opp det vi har satt i gang.

Energien som ga oss oppdrift erstattes av kampen mot...

Ray Dalio, den suksessrike fondsforvalteren, har et mantra: Forhold deg til virkeligheten som den er, ikke som du skulle ønske den var.

Men hvordan er egentlig virkeligheten? Alle ser livet gjennom fargete briller. Tidligere erfaringer, overbevisninger, antakelser, normer og verdier påvirker hvordan vi ser verden. Ja, hjerneforskerne har til og med kunnet identifisere det fysiske stedet for denne filtreringsmekanismen: Det retikulære aktiveringssystemet.

Selv om det ikke finnes «virkelighet som den er», er prinsippet til Ray Dalio svært nyttig. Det viser oss nemlig hvordan man kan finne sammenhenger i tilsynelatende kaos. Noe jeg antar er en av driverne bak hans suksess.

Fra positiv psykologi vet vi at det å finne mening ikke bare handler om finansiell suksess. Også et godt liv må kunne gi mening.

Kanskje det første steget er å bli en god observatør.

Når vi er gode til å observere, uten...

Frem til for noen måneder tilbake hadde vi en fullautomatisk kaffemaskin. Den var råflott. Barista-kvalitet på 20 sekunder.

Da motoren gikk i stykker og maskinen måtte til service, gikk vi over til en manuell løsning: kverner + italiensk espressokoker. Kaffen er like god, men prosessen tar tid.

Jeg har ennå ikke hentet maskinen tilbake. Hvorfor? Fordi jeg bruker de syv minuttene det tar å lage en god kopp kaffe til å tenke. Det må ha vært lukten av Italia, da jeg åpnet en ny pakke espressobønner, som fikk meg til å tenke på et stort tema: kjærlighet.

Kjærlighet er å gi uten å forvente noe tilbake, tenkte jeg.

Hva skjer med oss når vi mottar kjærlighet? Jo, vi føler oss verdsatt. Når noen gir, uten at vi må fortjene det først, vokser vi. Vi blir tryggere i oss selv fordi vi føler oss godtatt.

...

Her om dagen bistod jeg med å håndtere en konfliktsak i en liten avdeling.

Da vi begynte å løse opp i flokene som førte til konflikten, viste det seg at den underliggende årsaken lå i store forskjeller i hva de ansatte svarte på disse to spørsmålene:

-          Hva er mitt bidrag til felleskapet?

-          Hva forventer jeg fra fellesskapet?

Vi oppdaget et stort sprik i forventninger. Slett ikke alle hadde den samme oppfatningen av hva som skulle til for å skape en bra flokk, og hva som er rimelig å forvente av et fellesskap på arbeidsplassen.

Til tross for spikende forventninger var alle sterkt påvirket av konflikten. Produktiviteten og trivselen hadde sunket. Flere ansatte var sykemeldt.

Flokken har sikret vår overlevelse i tusenvis av år. Vi føler oss sterkere,...

Jo lenger jeg har hjulpet andre med å finne sin egen motivasjon, desto tydeligere har det blitt klart for meg at det ikke er mangel av kunnskap som er utfordringen. Vi vet stort sett hva som motiverer oss. Vi vet stort sett også hva som skal til for å motivere andre. Hvorfor er det da så vanskelig å skape motivasjon som varer over tid?

Min konklusjon er at motivasjon fungerer som et dominospill. Det er ikke nok å ha alle brikkene. Nei, vi må sette dem på rekke og rad for at de kan påvirke og forsterke hverandre.

Erfaring har også vist meg at rekkefølgen på brikkene, særlig de første, er avgjørende. Og det er nettopp der det er lett å bomme.

Kanskje vi har lest hvor viktig det er å skape eierskap og begeistring? Så vi begynner med det. Eller vi har vært på et foredrag som snakker om tydelige mål, en stor visjon og personlig...

Å påstå å sitte på sannheten om noe som helst her i livet er i beste fall naivt, og i verste fall farlig. Så jeg skal ikke gå i den fella. Jeg har ikke sannheten om ledelse, men jeg kom over et sitat som reflekterer min sannhet om ledelse:

If your actions inspire others to dream more, to learn more, do more and become more, then you are a leader.  —John Quincy Adams

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Men hvem er John Quincy Adams?

Jo, han var den sjette amerikanske presidenten og levde fra 1767 til 1848!

Dette var veldig lenge før vi fikk såkalte moderne ledelsesteorier, som for eksempel transformasjonsledelse, verdibasert ledelse, styrkebasert ledelse og mange flere.

Alle disse teoriene sier i bunn og grunn det samme som John Quincy Adams sa for drøyt 200 år siden:

Ledelse handler ikke om å lykkes gjennom andre men om å få andre...

Det er også noen positive aspekter ved vår nye hverdag. Mange av de jeg møter har nemlig blitt lei av å sitte foran webkameraet, så de går tur istedenfor. Midt i arbeidstiden. For en luksus, men burde det kanskje heller bli en vane?

For én ting er sikkert og visst, når vi rører oss aktiveres flere områder i hjernen. Vi puster bedre, løsner opp i stiv muskulatur og stimuleres av flere sanseinntrykk. Det er ikke rart at vi får innsikt og gode ideer når vi er ute og går.

Nettopp en slik innsikt hadde lederen for logistikkavdelingen i en mellomstor bedrift da vi gikk tur her om dagen. Faktisk holdt han på å snuble over en rot da det gikk opp et lys for ham. Han fant løsningen!

Det er medarbeiderne som får ham til å vokse, ikke omvendt.

Men; var det ikke sånn at vår funksjon som leder først og fremst er å hjelpe...

Jeg ble ringt av en svært dyktig HR-sjef her om dagen og hun sa til meg: «Elke, nå har det gått over seks uker siden vi begynte med Korona-tiltakene! Hva skal vi si til våre ledere om hvordan de skal lede når krisen har blitt normalen? Det er mange ansatte som er bekymret og ingen vet hvor lenge dette skal vare.»

Ja, det var jammen et godt spørsmål. Hvordan skal vi lede når krisen er normalen?

Ordet krise kommer fra greske «krisis» og betyr en plutselig forandring, avgjørende vending eller skjebnesvanger forstyrrelse. Vi kan si oss enige i at Korona-pandemien oppfyller kravene i forhold til denne definisjonen.

Det som imidlertid er annerledes i dag, er at forandringen ikke er plutselig lenger. Den forstyrrer fortsatt hverdagen, men overraskelsesmomentet er borte.

Er vi da ikke i krise lenger?

Jo, men den plutselige forandringen har blitt varig. Kanskje vi derfor...

På onsdag var jeg invitert til Frokostradioen på NRK P1 Vestfold for å snakke om hvorfor følelsen av å bli lei av smittevernstiltak kan oppstå.

For å kunne forklare det, er det viktig å forstå hvordan motivasjon fungerer. Ikke minst – er det en forskjell i hvordan vi motiveres til å overholde helsemyndighetenes råd og forskrifter kontra det som motiverer oss til å jobbe mot våre mål ellers?

Egentlig ikke. Det er særlig tre faktorer som er viktig for at vi holder motivasjonen oppe:

1) Vi må oppleve handlingene våre som meningsfylt: Vi må forstå hvorfor.

2) Vi må oppleve fremgang: Vi må se at det vi gjør virker.

3) Og, viktigst av alt: målet vi jobber mot må være viktig og relevant for oss her og nå.

Lytter vi nøye til myndighetens kommunikasjon, ser vi at det legges stor vekt på...

Et raskt Google-søk forteller meg at ordet «krise» stammer fra det greske «krisis», og betyr en plutselig forandring, avgjørende vending eller skjebnesvanger forstyrrelse.

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur definerer krise som en svært vanskelig, farlig situasjon.

En krise er med andre ord en situasjon som stiller høyere krav til oss enn hverdagen til vanlig.

Jeg har lurt litt på hva det egentlig er som gjør krisesituasjoner så krevende. Er det noe vi kan lære av dette som også kan gjelde for ledelse og endring?

Her tre punkter som gjør kriser krevende:

Mangel på restitusjon:

Kriser mangler pauser. Situasjonen er intens hele tiden. Selv når du er på et Bootcamp, et seminar eller et kurs, uansett om det varer noen timer eller dager, får du et avbrekk. Du får en pause til å prosessere det du har lært....