Årets første uke har vært hektisk, og jeg har lagt merke til følgende paradoks:
Jo mer jeg har å gjøre, jo mer tid uten å gjøre noe trenger jeg.
Hvorfor? Jo fordi desto høyere krav vi stiller til oss selv, desto mer buffer-tid trenger vi til å kunne levere på det nivået vi ønsker. Buffer-tid er tidslommer vi bruker til noe annet enn det vi har å gjøre. Det er tid der vi er fristilte fra krav og forpliktelser. Lommer der vi tenker fritt og bare er til stede.
Hjerneforskningen støtter tidsparadokset mitt. For å fungere optimalt trenger hjernen «downtime». Tid der tankene kan vandre fritt og flyte. Disse tidslommene gjør vi klokt å holde mobilfrie, for selv «mindless scrolling» bidrar ikke til restitusjon.
Og nettopp dette er hovedutfordringen når vi har mye å gjøre og mange vil ha tak i oss: Å tørre å verne om digitalfrie lommer for avkobling.
Men prøv å få det til, for husk: Jo mer du har å gjøre, jo flere trenger du.
Til deg som vil leve, lede og levere best mulig.
- Elke