Om unnskyldninger

 

Med mindre en handling er tilnærmet fullautomatisert (ta tannpuss for eksempel) må våre planer passere eksekutivfunksjonene i pre-frontal korteks for godkjenning. Enten om vi vil ta et friår for å seile jorda rundt eller vurderer å gå en kveldstur, så er prosessen den samme.

 

Med én gang vi tenker på å gjøre noe, starter diskusjonen mellom Pro- og Contra-siden. Begge begynner med å spille på følelser. Pro-siden tegner bildet av en glamorøs fremtid på strendene på Hawaii. Contra-siden viser oss et havari og en avbrutt karriere som ikke står til å redde. Kveldsturen kan kickstarte neste års halvmaraton, eller ende med lungebetennelse og stjålen iPhone.

 

Etter følelsene kommer fornuften. Vi tenker på hva som er lurt å gjøre, hva de fleste andre ville ha gjort (eller tenke om oss) og hvor stor sannsynligheten er for at vi lykkes. Argumentene til begge sider virker valide og gode.

 

Vi oppdager så at vi mangler en uavhengig dommer som kan gi oss fasiten. Det er vi selv som må velge vinneren. Og det er nettopp her rollen til unnskyldninger kommer inn. Unnskyldninger er ikke noe annet en velmente, gode forklaringer for hvorfor vi ikke kan følge vår opprinnelige idé, plan eller mål. Gjør vi en innsats vil vi til og med finne nok bevis på at unnskyldningene våre er fakta.

 

Da blir unnskyldningene til grunner for å ikke handle. Vi legger drømmen tilbake i skuffen og vil få bekreftelse fra andre som har nettopp gjort det samme.

 

For at ikke det skal skje er min erfaring at det er best å gå til kilden for våre drømmer og mål. Hjertet. Det er ikke uten grunn at ideen om jordomseilingen og kveldsturen har dukket opp. Hva er denne grunnen? Svaret er jokeren som trumfer alle gode unnskyldninger. Det er den som trenger all din oppmerksomhet og mentale taletid.

 

Til deg som vil leve, lede og levere best mulig.

- Elke

Close

50% Complete

Få 3-Minutters Påfyll

direkte i din innboks. Hver uke. For at du lykkes!