Om å rekke alt

 

Det er 14 dager til jul. 21 dager til året er omme. Hvert år, sånn omtrent midt på høsten, har jeg inntrykk av at tiden går raskere. «Var det ikke akkurat september?» spør jeg meg i køen for å legge om til vinterdekk. Litt for sent, akkurat som i fjor.

 

Tid er et snodig fenomen. Vi kaller den en ressurs som må passes godt på. Vi prioriterer, porsjonerer og planlegger. Vi prøver å skynde oss for å spare den, men jo raskere vi løper, jo raskere går tiden. Akkurat som tredemøllen som tilpasser farta løperens hastighet. Vi vil aldri klare å slå mølla og komme først i mål.

 

Kanskje er det nettopp denne ideen om å bli ferdig med alt som er problemet? Innerst inne tror vi at det er mulig, bare vi løper fort nok og planlegger nøye nok. Men jo mer vi får unnagjort, jo mer nytt kommer inn. Ideen om å én dag være à jour holder oss gående, men ser vi nøye etter, så kommer den dagen aldri.

 

Hvis det er sant at mølla vil fortsette å gå, om vi vil eller ei, hva gjør vi da? Jo, da kan vi i det minste slakke tempoet til en fart kropp og sjel er komfortabel med over tid. I tillegg kan vi gjøre det med god samvittighet. For hvis det er umulig å hente inn tiden, så er det heller ikke et nederlag. Poenget er ikke å komme frem.

 

Men hva er poenget da?

 

Kanskje Sokrates besvarte dette best for allerede 2500 år side? «Kjenn deg selv,» sa han. Når vi kjenner og virkelig forstår oss selv, ser vi hvorfor livet vårt er som det er. Hva trigger oss til å løpe raskere enn vi vil, og hva må vi kvitte oss med for å holde vår egen fart?

 

Selvforståelse er nøkkelen til frihet fra et evig kappløp med tiden.

 

Men det er en pris å betale. Vi må droppe illusjonen om at vi, én dag, vil ha rukket alt.

 

Til deg som vil leve, lede og levere best mulig.

- Elke

Close

50% Complete

Få 3-Minutters Påfyll

direkte i din innboks. Hver uke. For at du lykkes!