Om å møte opp

Forrige uke leste jeg selvbiografien til tennis-legenden Andre Agassi, «Open». Jeg husker godt de nervepirrende matchene mellom Agassi og hans tyske erkerival Boris Becker. Vi satt limt foran TV-skjermene. Agassi var rebellen. Og som jeg fant ut nå, likte han ikke tennis engang.

Paradokset fikk meg til å tenke på at motivasjon kan ha et positivt og negativt fortegn.

Den typiske måten er å forstå motivasjon som drivkraft for å oppnå noe. Vi ønsker å realisere et attraktivt mål og trenger motivasjon for å komme dit.

Agassi bygde hele sin karriere på det motsatte prinsippet. Han forteller at jo verre det kjentes å tape, jo hardere jobbet han for å unngå det:

“I've been let in on a dirty little secret: winning changes nothing. (…) A win doesn't feel as good as a loss feels bad, and the good feeling doesn't last as long as the bad. Not even close.”

Agassi har et poeng. Kanskje særlig når vi kjenner at gulroten i det fjerne ikke er nok til å flytte oss fremover. Hva hvis vi heller snur på det? Spør oss selv – hvordan vil det kjennes å tape, dersom man ikke kommer i mål?

Idet jeg lukket boken og tenkte på følelsen av å tape, husket jeg heldigvis Woody Allen som sa at åtti prosent av suksess handler om å møte opp.

Nettopp. Så uansett om du drives av å unngå et tap eller å realisere et mål – å gjøre det vi vet vi skal gjøre, hver dag, pleier å få oss et godt stykke på veien.

Til deg som vil leve, lede og levere best mulig.

- Elke