Om å bli likt

 

Vi har en hjerteskjærende, liten gul bok i bokhylla: «Den stygge andungen». Hver gang jeg motvillig leste den for barna, måtte jeg holde tårene tilbake. H.C. Andersens historie om den stygge andungen, som egentlig var en vakker svane, er like relevant i dag som i 1843 da den ble skrevet.

 

Vi vet at flokkdyr straffer adferd som bryter gruppens normer. I verste fall blir opprøreren utstøtt. Prisen er ikke bare en tidligere død. Forskere har også kunnet dokumentere at ensomme flokkdyr har lavere immunforsvar og et lavere serotonin-nivå i kroppen.

 

Å bli ekskludert er direkte helseskadelig. Det gjelder ikke bare ulver og aper, men også mennesker. Vi trenger å bli likt.

 

Dette genetiske behovet for å bli likt, kan bli den største utfordringen på søken etter vekst og utvikling. Hver gang vi gjør noe nytt, velger vi bort det gamle. Men det er den gamle versjonen av oss selv som hadde flokkens aksept. Det er den vi var, som ble likt.

 

Nettopp derfor skaper all personlig utvikling og forandring indre uro. Det innebærer en reell risiko for å ikke bli likt. Min erfaring er at den vanligste måten vi håndterer denne risikoen på er å lage to versjoner av oss selv. Flokkversjonen og svaneversjonen. Vi forblir anden i andeflokken og vi sprer svanevinger når ingen ser på.

 

Men som vi har lært av Andersen, for å være en lykkelig svane må vi finne en svaneflokk.

 

Istedenfor å benekte behovet vårt for å bli likt, kan vi ikke da heller spørre oss: Å bli likt, av hvem?

 

- Elke

 

Close

50% Complete

Få 3-Minutters Påfyll

direkte i din innboks. Hver uke. For at du lykkes!